tirsdag 25. mai 2010

Pinse-ørret, ikke for Pinsevenner flest.


Mandag 2. Pinsedag, var Sølvblank.no ute og testet et nytt Ørretvann.

Det som egentlig skulle være en rolig og atferdsmessig avslappet Ørret-tur med skuldre senket ned til bakkenivå, skulle vise seg å ta en kjapp vending over til
smygjakt sett med Gepardøyne etter råsterk Ørret.

Vi ankom vannet rundt 10 tiden om morgenen og ble møtt med en beinhard nordvest vind. Trond sa at det alltid er en del vind her. Ok, tenkte jeg og var lettet over at utrustningen ikke var 2`er stang med 0,12 spiss og fjærmygg i krok 24.



Vi knyttet på hver vår våtflue og det tok ikke mange minuttene før showet var i gang.
Noen enormt harde "take" så vannspruten stod i den harde vinden
og fluene ble nærmest voldtatt av de hissige Ørretene.


Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd sprekere Ørret noen gang. Snittstørrelsen var upåklagelig og fiskene virket heller ikke spesielt selektive.



Det ble en pangstart med 3 fisk på land og noen tapt før første kaffepause.






Jevnt over var vi i kontakt med fisk, og noen av dem var faktisk som å kjøre smålaks.

Direkte på snellen med utras på opp mot 10 meter vil jeg si er sjeldent for fisk rundt halvkiloen. Til tross for vind àla Patagonia, ble total fangst 10-12 stk etter en 6 timers økt.



Oppfølgingsturen er allerede satt.





søndag 16. mai 2010

Jiggi

Dette er vel den eneste Sjøørretfluen som har egen sang og TV-reklame. Dere husker vel:
Jiggi, jiggi jiggi jiggi, jiggi jiggi jiggi jiggi jiggi jiggi jiggi jiggi jiggi.

En aften i fluebindeklubben.



Vi i Sandnes og Stavanger-regionen som for lengst har solgt våre tapte sjeler til fluefiske og fluebinding har en egen fluebindeklubb.
Takket være initiativtakeren og barmhjertige Kåre Lye, til venstre på bildet over.
Og tar du en kikk på bildet bak på veggen, skjønner du hvordan tryggheten der inne brer seg utover rommet, inn i mellom bindestikkene våres og ut igjennom bindetrådene.
For det blir ingen mesterverk uten litt hjelp fra oven.

Det foregår fast annenhver onsdag fra kl 19.00 til ca. 22.00 i kjelleren på Hana Baptistkirke i Sandnes hele året, utenom i laksesesongen, da har vi ikke tid til binding. Klubben har et fast klientell på ca. 15 personer, men det er alltid plass til ferskinger som ønsker å komme i gang med fluebindingen.

Her får man både råd, tips og en god porsjon fiskeskrøner som til sammen blir en uunnværlig sammenkomst.





Her er vi i gang med hver sine skumle planer og hemmelige mønster.


Husker dere han fra Kongo som sprang Afrika rundt på 187 dager?
Dette er ikke han, men han fra Sør Afrika som var med oss på Sjøørret-tur i november-09.
Han er like skarp og klar i teksten som Nelson Mandela.


Henrik knytter noe glitrende greier til Midtre Ekeli, Orkla, i sommer.

Jeg må bare smugkikke littegrann.

Her sitter ingen ringere enn "The Godfather" som dere sikkert husker igjen.
Han innrømmer selv å være veldig puppegal, Superpuppegal.
Superpuppa er en tørrflue som visstnok funker veldig bra når alt annet ikke gjør det.


Så så, rolig nå, Papa san, vi skal ikke publisere ditt hemmelige mesterverk......

Klart vi skal!

Se her ja, et flott knippe våtfluer for sulten Ørrett.

Her er Mr. Roar Velle. En rolig og meget utspekulert fluefisker med utallige laks og sjøørreter på samvittigheten. Har også produsert egne fiskefilmer og ikke minst vært så heldig å blitt intervjuet i Alt om Fiske.

Audun Brakstad stiller som regel opp som psykologisk støtte.

Og er vi riktig heldige, kommer Egil veltende inn døren og spriter opp stemningen.

Alltid med et smil på lur.

Tron(d)-arvingen


At det er viktig å legge et stolt grunnlag som skal føres videre til neste generasjon, hersker det ingen som helst tvil om. Trond har allerede lagt fotsporene klar for sin datter, Synniva, som allerede er tidlig krøket. Hun har vært med han far og kjørt på både laks og ørret.

Her en en flott oppvisning fra siste turen i Stokkalandsvannet på hvordan man enkelt og greit gjør fisket både rasjonelt og effektivt.

Se og lær:



Dupp og en fortynget hareørenymfe, en herlig kombinasjon.

Legg merke til konsentrasjonen til den lille jenta på 3,5 år.

Å legge press på fast fisk, det har hun arvet etter han far.

En ørret under temming.

Landingen er normalt den mest kritiske situajonen under hele kjøringen av fisk, men her går det som en lek.

Posering og skrytebildet er viktig, her med en Sørv.

En skikkelig flott Ørret fisket av en kommende storfisker som ikke klarer å vente med å ta fatt på fluefiske og fluebinding.

Jeremias


Ser dere denne fiskeren i Sokndalselva kan dere bare gå hjem

Trond`s jubeldans

video

lørdag 15. mai 2010

torsdag 13. mai 2010

Hemmelig Ørretvann


En av Sør-Norges best bevarte skatter ser dere på bildet ovenfor.

Et vann, eller tjern, omringet av Norges flotteste naturomgivelser med stor, fin ørret. Det er vanskelig å finne fram til denne plassen i og med at det ligger noen kilometers kronglete kjøring fra motorveien.

Hvis jeg ser noen av dere Ørretfiskere her noen gang, blir det det siste dere gjør.

Ikke at jeg er en muskelbunt på 195cm, proppfull av anabole hemoroider og tar 250 kg i benkpress. Men krokspissene på fluene mine er sylskarpe og 9`#5 stangen min er toppaksjon, så ja, jeg fisker med et drapsvåpen.

Ja, Kåre og Bestefar, her skulle dere nok ha vært med kajakkene deres. Stemmer det, det er det vannet ja.

onsdag 12. mai 2010

Åpningsdøgnet


1. Juni braker den ubarmhjertige og døgnrytmeødeleggende laksesesongen i gang igjen.
Jeg personlig klarte etter veldig mye om og men å karre til meg
åpningsdøgnet i sone 3 i Bjerkreimselva.
PCèn ble slått på kl 20.30 og ble med hyppige mellomrom oppdatert for å se om
kortene for prøvefisket var blitt lagt ut.
Slik satt jeg fram til kl. 00.00 5. mai da kortene ble lagt ut.

Jeg vil anta at bjerkreimselva.no ble nærmest voldtatt i en halvtime av folk med laksefeber.
Og det måtte jo bare gå som med laks kraftig rammet av lus, nemlig fullstendig kollaps.

Men hell i uhell-fenomenet lyste tydligvis over mine skuldre alikevel.
Som sagt etter veldig mye om og men fikk jeg karret til meg 1. juni i sone 3.
Etter å ha pratet med en del galne laksekjenninger var onsdag 5 mai
en vanskelig dag å gå på jobb på.
Lite søvn og mye frustrasjon preget de gretne, fortvilte laksefiskerne som måtte gå en fiskekortløs dag på jobben.

Jeg vet ikke om jeg nevnte det i en bisetning men jeg fikk altså åpningsdøgnet i sone 3.

Vannstanden i elva nå er ikke akkurat å rope hipp hurra for, selv om det snart er 17. mai.
Men jeg velger å tro at regnet er underveis og håper på en bra sesong for Bjerkreimselva.
Jeg er nå midt i senil-uka og husker ikke helt om jeg nevnte for dere at jeg fikk 1. juni i sone 3.


Hæ?

mandag 10. mai 2010

Danmark 2010, del 1


Ja folkens, da var Team Sølvblank tilbake i Norge etter årets opphold i Danmark.
Turen over dammen gikk uhemmet, smertefritt og med en god porsjon Taxfree-faktor.

Vel i havn i Hirtshals med en god kvote i baksetet, ble vi mildt sagt overrasket da temperaturen var hele 20,5 grader. Vi tenkte hva i all verden, er det virkelig mulig?

På raka vegen sør-over med Megadeth`s "Symphony of Destruction" dundrende på anlegget, gikk det i 140 km/t mot Danmarks Sjøørretmekka.
Det vil si at turen som egentlig skulle ta ca 2 timer tok litt over en time.


Endelig framme ved "Lodgen" i Karup hos våre nye danske venner, fikk vi sannsynligvis den hjerteligste velkomsten en normann kan få.
Et dansk flagg godt plantet på bakken med to kalde Tuborg under.


Det er det vi kaller kjærlighet ved første blikk...
Her tok det ikke lange tiden å finne seg godt til rette og rett og
slett nyte den danske gjestfriheten på sitt aller beste.


Torben, Lodgens herre, hadde planene klar. På grunn av den varme vinden og dens retning tar vi turen til kysten, nærmere bestemt Hessel, i kveld.
Jeg og Trond nikket og var helt med på den. Men vi hadde ikke den fjerneste idè om hva som ventet oss.


Det tok oss ca 45 minutter å kjøre dit og vi var spente som to småunger på julaften.
Til tross for 20.5 grader og steikende sol, kledde vi oss godt både med ullundertøy, fleecebibs og full vadebekledning.
20 minutters gåavstand til fiskeplassen ble en altfor varm og klam affære, men kaldsvetten og gåsehuden tok fullstendig overhånd når vi endelig kom fram.
Dette var over all forventning til tross for skyhøye forventninger.

Fy flate for en plass.


Ett mekka med stor M for to enkle Sjøørretfiskere fra Norge. Vi fisket aktivt i nærmere 6 timer. Desverre stod ikke fangsten til forventningene.
Trond tok en Sjøørret på ca 500-600 gram, og jeg...................................... bildet under.




Horngjel = Helvetes dritt

Utrolig å tenke på at her blir det gjevnlig tatt Sjøørret på mellom 2-5 kg.
Dette ble avslutningen på dag 1 og vi la på vei hjemover.

Dag 2 skulle by på en mer syk enn realistisk fiskeopplevelse. "Put & Take" skulle vise seg å være til tider veldig lett for enkelte fiskere, ikke for å nevne navn, men Philip. Og meget frustrerende og vanskelig for andre, ikke for å nevne navn her heller, men meg.





Det var litt spesielt og gå å traske rundt i de forskjellige "sjøene" og elven rundt området og kaste på enormt stor regnbueørret. Sjelden har skuldrene vært så lavt senket og roen i sjelen var å ta og føle på.



Etter noen timers fiske, kom plutselig en tankbil til sjøen og satte ut 100 kg fisk, alle fiskene ble estimert til vekt mellom 2 kg til ca 9 kg. Noen jækelige bamser. Det var en syk opplevelse å stå og se på de oppforede julegrisene av noen fisker som entret sjøen. Dette hjalp ikke mindre på tålmodigheten og forventningene ble ytterligere skyhøye.





Plutselig begynte det å skje ting. Endelig ble det tatt fisk på flue etter ett par fisker tatt på PowerBait. Og første mann ut ble Klaus, en danske av det litt mer rolig og avslappende slaget, med en bra fisk på 5.5 kg.


Jeg har aldri vært så stolt av en danske noen gang...




Deretter tok Torben en fettklump på rett over 6 kg på kondomspinneren.




Dette er faktisk ny rekord for Torben, gratulerer. Men Torben, du vet like godt som oss at kondomspinner, ehhm.


Så kom Trond og tok dagens største på hele 6.4 kg.










Ett skikkelig onaneringsobjekt for Norges fiskeriminister.



Dette ble resultatet etter endt første dag i ”Put & Take”. Dette kan minne litt om stamfiske i Canada etter laks.


Dag 3 bar det av sted til en av Nord-Europas beste Sjøørretelver, Karup Å. Dette skulle også etter planen være en av de største begivenhetene vi hadde gledet oss til, slik ble det ikke.
Etter 3 harde timers kamp mot en uimotståelig vind som ikke trakk pusten en eneste gang, ble det ikke noe givende lenger.
Men det var en meget spennende elv som var relativt lett og lese siden den minnet veldig om de berømte jærelvene, Figgjo og Hå.





Vi pakket i en fei og dundret av gårde tilbake til ”Put & Take”-imperiet. Problemet ble her som i Karup Å, vind, mye vind.


Og når det første blåser der, så blåser det i ett banka kjør. Dette gjør fisket enda mer vanskeligere, spesielt med flue.
Det ble kun noen enkle fisker tatt på sluk og PowerBait.
Juks?



Det fikk ihvertfall ansiktene våres til å se slik ut:





Danmark 2010, del 2


Dette ble siste fisketuren i tungetalernes land for denne gang.
Men tipp hvem som er på samme plass, samme tid neste år.
Returoppgjøret er allerede satt.
Vi lar oss bare simpelten ikke knekke så lett, det ligger ikke i vår natur.
Jeg førte en statistikk over all fisk tatt innad vårt team og våre Danske venner:

Dag 4, avskjeden. Alltid like tungt å si adjø og takk for oss etter et lystig lag sammen med godartede dansker.
Team Sølvblank ønsker å takke: Klaus, Phillip og ikke minst Torben for en gjestfrihet, oppvarting og omvisning av de sjeldne.



Gleder oss til neste møte.
Knæk & Bræk, Bøserøv!



Vi velger å avslutte med dette bildet, god fornøyelse:





En film fra turen er under redigering og vil bli publisert så fort den er premiæreklar.