"Yesterdaaaayyyy", var Team Sølvblank og Overgeneral-major-ingeniøren Frode fra Statoil i Espedalselva. Jeg og Frode var jo selvfølgelig på plass kvelden før og tenkte at nå skulle vi faen meg dra opp all fisk før Trond kommer dinglende altfor sent neste morgen, ha. Så vi fisket hele kvelden, sov 3.5 timer i bilen og startet fisket kl 03.30. Men ikke et fuckings napp. Etterhvert kommer Trond fræsende oppover dalen i 6-halv 7 tiden og fisket pågår uten stram line fram til lunch.
Rett etterpå smeller det hos Trond, en stålblank laks med lus rett fra havet på 6.5 kg. Jeg måtte ofre både tørt undertøy, mobil og normal kroppstemperatur for å få fisken på land, for jeg trynet i elva med laksen i hendene. Trond skriker: " Til helvete med fisken bare du redder deg selv, nei jeg mener til helvete med deg bare du redder fisken!" Javel tenkte jeg, og her er nestekjærligheten på topp...
Men med laksen vel berget og hele den komiske seansen fikk sige inn over oss, ble det dagens latter.
Etter Trond`s nye pers, smalt det hos meg. I ett forrykende utras fosset bare fisken nedstrøms med meg hoppende på slep. Jeg hadde ikke sjans å holde følge eller å stoppe den og til slutt løsnet flua. "NEEEEEIIIIIIII FOR HELVETE!", ljomet det i dalen. Det er den andre fisken i år jeg har hatt kontakt med og ikke fått på land. Fortvilelsen og agresjonen begynner å nå et ukomfortabelt nivå.
Så er det til slutt løytnant-admiral-kapteinen sin tur til å kjenne fisk. Men det ble også det hele.
Moralen er: Det er ikke alltid den som fisker mest som får mest fisk, enkelte har gullhår på balla!
