"Igjen ass, igjen ass", som Granbo så kjent sier det. Flyt/s5 og Sunray-tube. Dette er en meget suksessrik kombinasjon som vi i Sølvblank kan anbefale på det sterkeste. 3,4 kg laks tatt i går kveld, litt farget, men drit i fargen som Trond sier.
Her har Team Sølvblank fanget hver sin smålaks. En herlig morgenstund med fisk i munn!
Bjerkreim er å bli en av Norges beste lakselver og har levert totalt ca 9,7 tonn laks før 1. august i år.
Dette er imponerende bra. Dersom denne statistikken fortsetter kan vi vel risikere at elva blir stengt p.g.a at den er for bra. Det er jo slik luksusproblemer håndteres i dette landet.
Da var fisketrollene fra Danmark tilbake i vårt territorium. Torben, som dere kjenner fra våres årlige turer til Danmark, var med oss en hel dag. Det ble en fiskeløs og veldig solrik dag i elva. Men hva gjør vel det når vi kan mobbe en danske en hel dag...
Det startet med en god porsjon optimisme fra morgenen av, men utartet seg videre til å bli en ellers så dritetrengt tur. Her sitter jeg og Torben og slikker sol. Torben rigger en dansk sluk greie som sikkert funker bra. "Do ska sagtens ige fortelle mai vad i ska gøre no!"
Å jævlar.
Men på kvelden skyet det til og det ble et radikalt værskifte. Og den neste dagen skjedde det saker.
Da var ikke Terrazzo-Torben med oss og før klokken var slaget 09.00 var Tronds kvote full.
Her er seiersbildet:
Men danskene lå ikke på latsiden heller. Torben og hans jazz-bass-musiker-venn Uffe klarte å nykke noen laks til å selge på danskebåten til høystbydende over 8 halv fems.
Torben med et flott eksemplar. Litt dårlig bilde siden kameraet var av dansk kvalitet, men skitt au.
Og U-U-Uffe the jazzmaster med en blank laks.
I midten av september kommer Torben og familien tilbake til Bjerkreim for å gjøre en siste innspurt på laksesesongen. Vi ønsker dere hjertelig velkommen.
"Sølvgutane" hadde en liten kveldsøkt i Bjerkreim, selvfølgelig, her i begynnelsen av uken og det endte med en smålaks, svidde.
2 kg og relativt blank, sprek som fy og fast i fisken.
Denne gangen hadde vi med det nye undervannskameraet til Trond og fikk testet det.
Her kommer fotoserien:
Trond vil tilbake til Maldivene sier han og sendte noen bilder som forklarer hvorfor.
Dette er Tronds drømmeart, Giant Trevally. En blod-hissig torpedoformet fisk som har noen ekstreme utras.
Storleiken på denne fangsten lever ikke helt opp til det berømte navnet sitt, men den bydde på en heftig fight.
Denne karen fikk et brutalt møte med en hai mens den var kroket. Da blir utfallet slik.
Her svømmer haien. Spot the fish!
Her er det lett å bli artsforvirret, spesielt for oss som for det meste er vant med ørret og laks.
Dette kan minne litt om Rennesøy dersom man fjerner sanden, omgivelsene og den blå himmelen. Men det var denne øya Trond leide for seg selv og drog i land den ene arten etter den andre.
Før helgen kom Trond tilbake fra tropiske trakter og var rimelig sugen på en Bjerkreimstur. Fredag ettermiddag reiste vi opp og tok en kveldsøkt. Det var relativt bra vannstand og det skal være fisk, etter oppgangen å bedømme, bak hver en stein i elva nå.
Vi begynte på "bankers"- plassene og det tok ikke lange tiden før Trond fikk stram line.
En meget flott laks pålydende 4,5 kg tatt på en flue Trond virkelig har hatt suksess med i år, Kill-Kenny!
Fluen heter opprinnelig King-Kenny, men siden ingen av Sølvguttene er Liverpool-fans har den blitt ørlite grann redigert og omdøpt til Kill-Kenny.
Dette ble fangsten på fredagskvelden og vi var fornøyd med det.
På søndag var vi på nytt klar for et morgen-raid i Bjerkreim. Vannstanden synker men er fremdeles fullt fiskbar. Solen er allerede steikende når vi starter fisket og illeluktende kroppsvæske begynner tidlig å sige ut både her og der. Ingen av oss liker å fiske i brennende solsteik, med mindre vi er i tropene, og kl 11 er det ikke til å holde ut lenger. Ingen antydning til bitevillig fisk og heller ikke fisk som viser seg, helt dødt!
Vi bestemmer oss for å avslutte i en rolig, stilleflytende glassklar høl.
Jeg har helt mistet motet men tar med femmerstangen og rifflingtuben. Første kastet blir unnagjort og fluen begynner å ploge slik den skal. Etter et uoppmerksomt øyeblikk ser jeg noen stor bølger velte rundt fluen men tenker at det sannsynligvis var en litt større ørret som var etter. Jeg legger ut fluen på samme plass en gang til, plutselig stiger en laks opp og tar fluen.
"Hva i all verden!"
Det kom som lyn fra klar himmel og vi trodde ikke våres egne øyne. Latteren sitter løst og vi er helt i ekstase.
Men det aller villeste her er at selve fluen jeg brukte har jeg bundet av mine egne kjønnshår. Ja, du leste riktig.
Navnet på fluen?
Pikkfluen!
Her er en videosnutt fra kjøringen av fisken:
En smålaks på 1,5 kg og blank. Enten må den ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket eller simpelthen homofil.
Dagen er reddet og min aller første smålaks på Pikkfluen er historie.
På nøyaktig samme plassen på det neste kastet skjer det utrolige igjen, nok en smålaks tar flue og skyter i været og vi er helt målløse. Den ble ikke kroket men på det neste kastet skjer det pokker meg igjen.
Dette skal i teorien omtrent ikke være mulig. En liten smålaks til blir landet og all sunn fornuft er nå "long gone".
Pikkfluen får dere ikke se bilde av siden vi ikke fikk tillatelse til å publisere den.
Men moralen her er:
"Hvorfor kjøpe dyrt fluebindemateriale når du kan dyrke det selv!"
