lørdag 29. januar 2011

Sesongåpning 2011


Søndag, 23.01, ble sjøørretsesongen 2011 endelig avløst. Sjøen lå glassklar, ikke en krusning å se på kilometers avstand. Temperaturen på land var -2,5 grader og i vannet viste den 2,8 grader.



Den trollske innbydende stemningen er til å ta og føle på og det er herlig å være tilbake igjen til stedet som har gitt oss så mange herlige stunder.
Når sant skal sies så er ikke dette optimale forhold. At det er vindstille betyr nomalt vanskelig- og sky fisk.
Men lokalkunnskap klarer ofte å overgå forholdene. Og det skjedde i dag også.



Et morgenpiss i buskene er alltid greit før du starter å fiske i iskaldt vann. Vi prøver helst å unngå frossent urinrør og iskuler i pungen når vi fisker på vinteren. Dette er et 1000 kroners tips til alle!



Det er godt å vite at det er rikelig med leopardbunn. Og ofte ser vi sjøørreten her jage helt inne med land på bare noen få desimeters dyp.



Nå er det bare å posisjonere seg og dekke områdene strategisk med overhodekast og fristende fluer.



Det å fiske fluen helt inn til land er alfa og omega når det gjelder sjøørretfiske. Jeg har ikke tall på alle de fiskene som har tatt fluen 1-2 meter foran beina mine i det jeg skal til å gjøre et nytt kast. 



Her er Trond på jakt etter nye trofeèr i ur-norske omgivelser. Snøret danser aerodynamisk gjennom luften for å nå ut dit storfisken rår. 



Her blir hvert inntrekk valgt med omhu og variasjon er, som i alt annet fiske, ofte nøkkelen til suksess.
En dyktig sjøørretfisker tenker alltid, "hvordan kan jeg få fisken til å ta akkurat min flue".

 
"Jaaa"! Snøret strammer seg og stanga gir etter med en herlig bøy helt ned til håndtaket. Det som skjer i løpet av 0.5 sekunder i det fisken tar fluen er like forløsende hver gang.








Fisken er landet og jubelen ljomer i fjellene. Et prakteksemplar på ca. 762 gram. Enestående!



"Takk for kampen og adios"!

Til sammen klarte vi å lande 16 sjøørreter som alle fikk friheten sin tilbake. Noen av dem var sterkt angrepet av lus mens andre var ikke berørt i det hele tatt. Vi håper at vi vil kunne nytte gleden av å fiske sjøørret i mange år framover og at all denne lus-problematikken ikke vil sette en stopper for dette.

Lykke til med sesongen!

fredag 28. januar 2011

Godt spørsmål, vanskelig svar?



Hvor mange meter med backing dro denne Sjøørreten av snellen min?

Hvis du vet svaret, vennligst hold kjeft.
Hvis du ikke vet svaret, gjør følgende:

Mål lengden fra halsen til kneet ditt, multipliser dette med 3,2 opphøyet i 2. subtraher dette med 17.

Vet du fortsatt ikke svaret?
Da er det faen ikke rart at regjeringen prioriterer lærere i grunnskolen framfor bekjemping av lakselus.

lørdag 15. januar 2011

Tarpon For Dummies!

Etter Cuba-turen har jeg gått mye og tenkt på det spesielle fisket etter tarpon.
Jeg ble enormt betatt av denne skapningen og har brukt mye tid på youtube og lest mange artikler og innlegg på nettet om denne ekstremfisken. Så i går gjorde jeg som Lars Lenth gjorde når han var i skikkelig sjøørretknipe, nemlig å ringe o`store høvding, Pål Krogvold. Jeg er ikke værre fanten enn at når jeg ønsker profesjonell informasjon så ringer jeg de store gutta. Pål bruker for det meste å fiske etter tarpon i Florida og da gjerne om natta under broer der det går tarpon på 50 kilo +.
Jeg hadde en rekke spørmål både om hvilke stang-, snøre- og krok-typer han bruker og jeg ønsket også å vite om det finnes gode bøker eller dvd`er om tarponfiske.
Pål var en utømmelig informasjonskilde innen temaet og var utrolig behjelpelig og ærlig.
Han anbefalte spesielt to bøker:
High Rollers Fly Fishing For Giant Tarpon - av Bill Bishop
A Passion For Tarpon - av Andy Mill


Foto:www.wildriverpress.com

Sistnevnte reknes for å være en av de beste tarponfiskerne i verden og er hovedpersonen i dvd`ene som ble anbefalt av Pål, Chasing Silver 1 og 2.

Vil også anbefale nettsiden til Pål for nyttig informasjon, http://www.palkrogvold.no/

-Tight Tarpon!-

tirsdag 11. januar 2011

Papegøyeflue


Her fikk jeg tatt et bilde av en av de snåle fluene vi brukte i elven, Rio Hatiguanico,
etter babytarpon på Cuba.
Kort sagt, en jævelig stor enkelkrok med rødt fronthackle og 2 hvite fjær.

Noen spørsmål?

Hvordan de var å kaste med?


Et helvete!

onsdag 5. januar 2011

Cuba Librè!!! Del 1

Javel godtfolk og godt nyttår! Jeg har nå hatt litt tid til å skrive om fisketuren på Cuba. Opplevelsene og inntrykkene fra denne turen er enormt mange og har ikke minst vært veldig lærerike.
Men noe av det som gleder meg mest er å ha fått realisert en over 10 år gammel drøm.
Det å kjøre en bonefish eller en tarpon på fluestang kan ikke beskrives med ord.
Det må bare oppleves!


Vår første fiskeplass skulle bli den berømte elven Rio Hatiguanico som ligger ca. 2 timers kjøring sør-øst for Havanna. Og etter en kort svipptur innom vår boplass var guidene klare til å frakte oss til elven.
Denne elven er kjent for å ha rikelig med tarpon, både liten og stor, og det er dette som skal prøves nå.



Jeg kjenner skjelven blir kraftigere og kraftigere og pulsen går langt over normalen mens vi rigger utstyret og inntar hver våres båt med hver våres guide.
Strategien her er å kaste store fluer så nærme mangrovene som mulig etterfulgt av lynkjappe inntrekk mens guiden padler sakte. Nå er skjelven nærmest uutholdelig.
Dette er som å være med i Ekstremfiske med Robson Green, som faktisk var akkurat her, bare nå er det jeg som er hovedpersonen.

Vi ser enorme tarpon som er oppe og plasker i vannflatene og konsentrasjonen har vel aldri vært mer intens enn nå, samtidig som vi av og til må tenke, vil vi virkelig kroke et slikt beist på fluestang?

3 timer går etter å ha banket langs mangrovene med store fluer, flytesnøre og synkesnøre i # 10 og mange nye plasser uten så mye som et napp for min del. Nada!




Den andre båten mistet en flott tarpon som gikk rett inn i mangrovene etter noen heftige hopp.
Det begynner å gå mot skumring og guidene informerer oss om at vi reiser tilbake til der vi startet og avslutter der.

Jeg lener meg tilbake i stolen mens guidene gir full gass, åpner en Cubansk øl og sier til meg selv; ”Nå skjer det”.
Og det som skjedde i slutten i Rio Hatiguanico vil bli husket for resten av livet.
Jeg klarte å lande en tarpon på rundt 3 kg og mistet 12 stk på under en time.
Disse steingalne luftakrobatene var som ventet særdeles vanskelige å kroke.
Flere av de jeg mistet var godt og vel 10-15 kg og ”taket” til disse fiskene var så hinsides hardt at flere ganger holdt jeg på å miste stangen på elven.
For et eventyr, turen er reddet og vel så det.





Grytidlig neste morgen går turen sammen med en av Cubas beste guider Lázaro Viñola og enda en guide ved navn Lázaro til Las Salinas.
Det skal være en av de beste fiskeplassene på Cuba etter bonefish.
Et fantastisk vakkert område med et yrende fugleliv omgitt av en magisk natur.

Vi salet opp hver vår båt og med hver vår Lázaro og ble staket ut på flatsen på et nytt eventyrfiske.





Vannet var krystallklart og ca. 50 cm dypt. Det var en lufttemperatur på ca 35 varmegrader og steikende sol. Forholdene kunne ikke blitt bedre.

Det tok ikke lange tiden før guiden sa de berømte 4 ordene; ”10 o`clock, 20 meters”.
”Hæ, hvem, hva, hvor?” var alt jeg klarte å si.
”Tailing fish”, sa guiden.
Der ja, å herregud som jeg skjelver.
Jeg la en Crazy Charlie flue med rubber legs 1 meter til siden for fisken etterfulgt av rolige inntrekk. Den nærmet seg fluen og DER!





Snøret fosset ut gjennom fingrene mine mens føttene danset for ikke å tråkke på snøret før CrossCurrent-snella satte i gang et hyl jeg ikke har hørt før.

”Bonefish on the hook”, jublet guiden, mens jeg hadde mitt livs utras på godt over 100 meter.
En gammel drøm ble til virkelighet i løpet av 10 sekunder.
Etter 10 minutter gikk guiden ut av båten og løftet min første bonefish ut av vannet.
Jeg stod stolt som en hane i båten klar til å motta trofèet.
En kompakt, steinhard fisk tydelig skapt for hurtighet.
Dette kan bare ikke bli bedre.





På tampen av dagen kom min kompis, Ted Morgan Pettersen, til Las Salinas. Han skulle være med oss neste dag til Cayo Santa Marìa
Heldigvis rakk han å nykke en bonefish før mørket falt.

Etter et fest- og avskjedsmåltid hjemme hos Làzaro kjørte vi samme kveld i 3 timer mot Cayo Santa María. Dette ligger på nordsiden av Cuba og området disponeres og styres av ingen ringere enn eks-Formel 1 kjører Fabrizio Barbazza, som vi fikk gleden av å møte.
Her ble det innsjekking på 5 stjerners all-inclusive hotellet Meliá Las Dunas.
Tidlig neste morgen la vi ut i hver vår båt i håp om stor tarpon i enden av fluesnøret.

Cuba Librè!!! Del 2

Etter en god halvtimes kjøring i båt ut til en kanal som går under en bro er visst der det skulle skje. Det tok ikke lange stunden før vår nye følgesvenn, Ted, fikk stram line etterfulgt av et hopp jeg aldri har sett maken til. Etter en 40 minutters fight, klarte endelig guiden å hale 30 kilo med tarpon ombord i båten.
En enorm visuell opplevelse.



Og i løpet av disse 40 minuttene klarte min samboer å kroke en kjempeflott jack på ca. 5-6 kg.




Midt opp i all denne gleden måtte det jo komme en nedtur.

En kaldfront kom desverre og spolerte resten av fisketuren som ikke kunne fått en bedre start. Etter 5 timer med intensiv kasting med intermediate snøre, giga-fluer og 12`er stang ble det avslutningen på fisket for denne gang.

Jeg vil takke Ted Morgan Pettersen, www.gocubafishing.com, for å ha arrangert fiskingen på Cuba. Takk for eventyrlige minner.



-VIVA CUBA-