Men noe av det som gleder meg mest er å ha fått realisert en over 10 år gammel drøm.
Det å kjøre en bonefish eller en tarpon på fluestang kan ikke beskrives med ord.
Det må bare oppleves!
Vår første fiskeplass skulle bli den berømte elven Rio Hatiguanico som ligger ca. 2 timers kjøring sør-øst for Havanna. Og etter en kort svipptur innom vår boplass var guidene klare til å frakte oss til elven.
Denne elven er kjent for å ha rikelig med tarpon, både liten og stor, og det er dette som skal prøves nå.
Denne elven er kjent for å ha rikelig med tarpon, både liten og stor, og det er dette som skal prøves nå.
Jeg kjenner skjelven blir kraftigere og kraftigere og pulsen går langt over normalen mens vi rigger utstyret og inntar hver våres båt med hver våres guide.
Strategien her er å kaste store fluer så nærme mangrovene som mulig etterfulgt av lynkjappe inntrekk mens guiden padler sakte. Nå er skjelven nærmest uutholdelig.
Dette er som å være med i Ekstremfiske med Robson Green, som faktisk var akkurat her, bare nå er det jeg som er hovedpersonen.
Vi ser enorme tarpon som er oppe og plasker i vannflatene og konsentrasjonen har vel aldri vært mer intens enn nå, samtidig som vi av og til må tenke, vil vi virkelig kroke et slikt beist på fluestang?
3 timer går etter å ha banket langs mangrovene med store fluer, flytesnøre og synkesnøre i # 10 og mange nye plasser uten så mye som et napp for min del. Nada!
Den andre båten mistet en flott tarpon som gikk rett inn i mangrovene etter noen heftige hopp.
Det begynner å gå mot skumring og guidene informerer oss om at vi reiser tilbake til der vi startet og avslutter der.
Jeg lener meg tilbake i stolen mens guidene gir full gass, åpner en Cubansk øl og sier til meg selv; ”Nå skjer det”.
Og det som skjedde i slutten i Rio Hatiguanico vil bli husket for resten av livet.
Jeg klarte å lande en tarpon på rundt 3 kg og mistet 12 stk på under en time.
Disse steingalne luftakrobatene var som ventet særdeles vanskelige å kroke.
Flere av de jeg mistet var godt og vel 10-15 kg og ”taket” til disse fiskene var så hinsides hardt at flere ganger holdt jeg på å miste stangen på elven.
For et eventyr, turen er reddet og vel så det.
Og det som skjedde i slutten i Rio Hatiguanico vil bli husket for resten av livet.
Jeg klarte å lande en tarpon på rundt 3 kg og mistet 12 stk på under en time.
Disse steingalne luftakrobatene var som ventet særdeles vanskelige å kroke.
Flere av de jeg mistet var godt og vel 10-15 kg og ”taket” til disse fiskene var så hinsides hardt at flere ganger holdt jeg på å miste stangen på elven.
For et eventyr, turen er reddet og vel så det.
Grytidlig neste morgen går turen sammen med en av Cubas beste guider Lázaro Viñola og enda en guide ved navn Lázaro til Las Salinas.
Det skal være en av de beste fiskeplassene på Cuba etter bonefish.
Et fantastisk vakkert område med et yrende fugleliv omgitt av en magisk natur.
Vi salet opp hver vår båt og med hver vår Lázaro og ble staket ut på flatsen på et nytt eventyrfiske.
Vannet var krystallklart og ca. 50 cm dypt. Det var en lufttemperatur på ca 35 varmegrader og steikende sol. Forholdene kunne ikke blitt bedre.
Snøret fosset ut gjennom fingrene mine mens føttene danset for ikke å tråkke på snøret før CrossCurrent-snella satte i gang et hyl jeg ikke har hørt før.
På tampen av dagen kom min kompis, Ted Morgan Pettersen, til Las Salinas. Han skulle være med oss neste dag til Cayo Santa Marìa
Heldigvis rakk han å nykke en bonefish før mørket falt.
Etter et fest- og avskjedsmåltid hjemme hos Làzaro kjørte vi samme kveld i 3 timer mot Cayo Santa María. Dette ligger på nordsiden av Cuba og området disponeres og styres av ingen ringere enn eks-Formel 1 kjører Fabrizio Barbazza, som vi fikk gleden av å møte.
Her ble det innsjekking på 5 stjerners all-inclusive hotellet Meliá Las Dunas.
Tidlig neste morgen la vi ut i hver vår båt i håp om stor tarpon i enden av fluesnøret.
Det skal være en av de beste fiskeplassene på Cuba etter bonefish.
Et fantastisk vakkert område med et yrende fugleliv omgitt av en magisk natur.
Vi salet opp hver vår båt og med hver vår Lázaro og ble staket ut på flatsen på et nytt eventyrfiske.
Vannet var krystallklart og ca. 50 cm dypt. Det var en lufttemperatur på ca 35 varmegrader og steikende sol. Forholdene kunne ikke blitt bedre.
Det tok ikke lange tiden før guiden sa de berømte 4 ordene; ”10 o`clock, 20 meters”.
”Hæ, hvem, hva, hvor?” var alt jeg klarte å si.
”Tailing fish”, sa guiden.
Der ja, å herregud som jeg skjelver.
Jeg la en Crazy Charlie flue med rubber legs 1 meter til siden for fisken etterfulgt av rolige inntrekk. Den nærmet seg fluen og DER!
”Hæ, hvem, hva, hvor?” var alt jeg klarte å si.
”Tailing fish”, sa guiden.
Der ja, å herregud som jeg skjelver.
Jeg la en Crazy Charlie flue med rubber legs 1 meter til siden for fisken etterfulgt av rolige inntrekk. Den nærmet seg fluen og DER!
Snøret fosset ut gjennom fingrene mine mens føttene danset for ikke å tråkke på snøret før CrossCurrent-snella satte i gang et hyl jeg ikke har hørt før.
”Bonefish on the hook”, jublet guiden, mens jeg hadde mitt livs utras på godt over 100 meter.
En gammel drøm ble til virkelighet i løpet av 10 sekunder.
Etter 10 minutter gikk guiden ut av båten og løftet min første bonefish ut av vannet.
Jeg stod stolt som en hane i båten klar til å motta trofèet.
En kompakt, steinhard fisk tydelig skapt for hurtighet.
Dette kan bare ikke bli bedre.
En gammel drøm ble til virkelighet i løpet av 10 sekunder.
Etter 10 minutter gikk guiden ut av båten og løftet min første bonefish ut av vannet.
Jeg stod stolt som en hane i båten klar til å motta trofèet.
En kompakt, steinhard fisk tydelig skapt for hurtighet.
Dette kan bare ikke bli bedre.
På tampen av dagen kom min kompis, Ted Morgan Pettersen, til Las Salinas. Han skulle være med oss neste dag til Cayo Santa Marìa
Heldigvis rakk han å nykke en bonefish før mørket falt.
Etter et fest- og avskjedsmåltid hjemme hos Làzaro kjørte vi samme kveld i 3 timer mot Cayo Santa María. Dette ligger på nordsiden av Cuba og området disponeres og styres av ingen ringere enn eks-Formel 1 kjører Fabrizio Barbazza, som vi fikk gleden av å møte.
Her ble det innsjekking på 5 stjerners all-inclusive hotellet Meliá Las Dunas.
Tidlig neste morgen la vi ut i hver vår båt i håp om stor tarpon i enden av fluesnøret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar