Etter å ha fått livet mentalt ødelagt etter et besøk på Cuba for godt og vel 2 år siden, har det vært 2 ekstremt lange år med tanke på å få oppleve dette fisket igjen.
Jeg har slitt med både dårlig nattesøvn og konsentrasjonsvansker siden da. Men nå er jeg endelig tilbake i tropene igjen for å fiske etter noen av verdens raskeste og sterkeste fisker med fluestang.
Kan det bli bedre?
Ikke f...
Turen gikk nærmere bestemt til det lille landet Belize, som ligger rett sør for Yucatanhalvøya i Mexico. Herfra tok vi sjøfly ut til øya Ambergris Caye og byen San Pedro.
Jeg og min makker, Tor, ble vel mottatt da vi ankom øya vi skulle tilbring de neste 7 dagene på.
Hotellet vi bodde på, Conch Shell Inn – The Pink Hotel, ligger på selve stranda hvor vi skulle bli plukket opp av guiden vår hver morgen, perfekt.
Den første dagen gikk til å klimatisere seg og spasere rundt i byen San Pedro.
Vi visste at det fantes en fiskebutikk her, Tres Pescados Fly Shop, så vi gikk selvfølgelig dit for å snoke litt.
Fiskedag 1 – 02.06 (min bursdag)
Jeg skal ikke påstå at jeg har sovet veldig godt. Natten har vært preget av en klam varme, torden, lyn og kraftig regn. Og jeg skal innrømme at jeg har tenkt mye på hvordan i all verden dette fisket vil utarte seg i slike værforhold. Hjemme i Norge er jo dette bra for laksefisket, men her er det jo stikk motsatt. Sol og varme = bra fiske.
Guiden vår, Eloy, var klar ved brygga utenfor hotellet og anbefalte å gå for Tarpon på flatsen i dag, siden været er dårlig.
Kursen går rett mot et gigantisk flatsområde mellom øya og fastlandet, bedre kjent som
«Savannah flats».
Det tar ca 30-40 min før vi stopper noen hundre meter sør for en øy midt ut på flatsen. Det er masse Tarpon rundt oss. Fisk i vektklassen 10 til godt over 30 kilo er oppe og ruller i overflaten.
Pulsen min stiger til langt over smertegrensen i det jeg inntar kasteplattformen.
Siden været er så dårlig, er vannet veldig uklart og det er nesten umulig å spotte fisk. Vi har intet annet å gjøre enn å kaste etter fiske som viser seg i håp om at noe skal skje.
Plutselig strammer linen til bare 10 meter fra båten, og en Tarpon på nærmere 30 kilo går rett til værs før flua løsner og kommer rett i mot meg.
«Neeeeiiiiii!!!»
Der røyk drømmefisken på bursdagen , tenkte jeg.
Noen minutter senere, legger jeg ut et langt kast, gjør 4-5 inntrekk og det eksploderer på flua. Fisken går rett til værs, akkurat som på film. Fluesnøret skjærer seg inn i fingrene og jeg holder igjen det jeg klarer mens guiden skriker «hit him, hit him, hit him!»
Snella hyler, 10`er stanga står bøyd til bunns og fisken raser langt ut på backingen. Det er omtrent som å prøve å holde igjen en hest. Nå koker blodet i blodårene og jeg skjelver i knærne.
Etter ca 25 minutter og flere fantastiske hopp, klarer guiden endelig å dra fisken ombord i båten.
Ca 20 kg.
For en følelse og for noen krefter i en fisk. Helt ubeskrivelig.
Det er Tor sin tur og det viser seg mye fisk. Noen på kastehold, andre ikke. Plutselig skjer det igjen. En Tarpon tar flua, men kroken løsner med en gang. «Shiiiit!»
På vei tilbake svipper vi innom en lagune og ser etter bonefish. Det er mye fisk, men guiden klarer å se fisk. Vi klarer å lande 2 Bonefish hver. Herlig.
«Afterfishing next.»
Fiskedag 2 – 03.06.
Mørke, tunge skyer ligger over oss i det vi er på vei ut til «Savannah flats» kl 07.00 igjen. Vi stopper samme stedet som i går, men intet liv å se. Vi kjører litt lenger og stopper. Det er overskyet og utrolig vanskelig å spotte fisk. Fisken står helt i ro på de mørke feltene på flatsen og vi skremmer mye fisk på grunn av dårlig sikt. Etter et par timer klarner det opp og solen kommer fram. Nå er det lettere å se fiskene, men de er utrolig sky.
Vi kaster på mye Tarpon, men de stikker avgårde så fort flua lander på vannet. Siden det er så vanskelige forhold, beslutter vi og gå for Bonefish resten av dagen.
Turen går til den samme lagunen som i går.
Etter at jeg hadde landet 4 Bonefish og Tor landet 1, dukket det plutselig opp en stim med Permit på sikkert 30 fisk. Vi kastet og kastet etter denne stimen, men ikke tale om de var interessert i fluene våres. Jeg var forberedt på at dette er kanskje verdens vanskeligste fisk å få på flue, men at det skulle være så j.... vanskelig, hadde jeg søren ikke trodd.
Fiskedag 3 – 04.06
Kl. 07.00 er Eloy klar ved brygga vår. I dag går vi for Permit og Bonefish. Været startet bra, men tok en totalomvending. Det ble overskyet, litt regn og en del vind. Ikke akkurat perfekt... Vi treffer på litt «tailende» Bonefish, men vi klarer ikke å lure dem til å ta. Det går ca 2 timer før solen klarer å bryte igjennom skylaget. Nå er det bedre sikt og lettere å se fisk. Da begynner det å skje litt av hvert.
Tor lander 3 Bonefish og jeg lander 2 stk i løpet av 20 minutter, da guiden plutselig sier «Permit».
Endelig klarer jeg å legge flua der den skal lande og en Permit «toucher» flua, men ikke mer enn det. En av de andre stimene har parkert på et grunnere parti i lagunen. Guiden staker kurs mot den.
Jeg legger flua i kanten av stimen og begynner å trekke litt kjappere enn normalt, da en av fiskene skyter fart mot flua og reglerett stanger til flua 3 ganger.
«Herregud!!!», nå skjønner jeg hvorfor dette regnes som en av verdens vanskeligste fiskeart å få på flue.
Jeg legger enda ett kast på stimen og begynner å trekke. Pang. Enda ett knallhardt napp uten suksess. Fortvilelsen vokser og frustrasjonen nærmer seg kokepunktet når guiden ler og sier, «Permit is really difficult».
Ett siste kast før Tor tar over og det strammer til. «Yeeeeessss!»
Plutselig sier guiden rolig, «I think it`s a Bonefish».
Svett, oppgitt og frustrert setter jeg meg i båtsetet og lar Tor overta.
Han klarer også få fisk etter flua, men nei. Det ble ingen Permit.
Dette har vært en utrolig erfaring for både meg og Tor som aldri har hverken sett eller kastet på Permit før.
Den kvelden ble Permit ett heftig tema under «afterfishingen»...
Fiskedag 4 – 05.06
Turen i dag går nordover til en lagune for å fiske etter Babytarpon og Bonefish. 45 minutters kjøring med båt, ikke langt fra grensen til Mexico.
Vi ankommer en eventyrlig flott og godt hjemt lagune omringet av en tett mangroveskog.
Tor starter, og den største av dem viser en klar interesse for flua. Den følger etter, tar flua og går rett til værs. Tor holder igjen for å sette kroken skikkelig. «Pang!» sier det, og fortommen ryker tvers av.
«Neeeeiiiii!!!» ljomer det i mangroveskogen.Jeg inntar plattformen og vi ser mer Tarpon i det grunne vannet. Jeg legger flua til høyre, venstre og foran fiskene, men de er ikke interessert.
Så skjer det som har skjedd alle de andre dagene. Vinden snur og det blir overskyet. Timer går med i å prøve å se fisk som ruller i overflaten, men de er som sporløst forsvunnet.
Da bestemmer vi oss for å prøve Bonefish i slutten og guiden tar oss med til ett prakteksemplar av en Bonefish flats. Jeg klarer å lande 2 stk og Tor lander 1.
Fiskedag 5 – 06.06
Vi setter igjen kursen mot Savannah flats etter Tarpon til vanlig tid, kl 07.00. Det er allerede 25 varmegrader ute. Etter en god halvtimes kjøring stopper vi ved en mangrove øy midt ute på flatsen. Det tar temmelig nøyaktig 10 sekunder før den første Tarponen viser seg.
Nervene går i helspenn og pulsen rett til værs i det jeg inntar kasteplattformen. Plutselig er det Tarpon over alt. Fisk i str 10-40 kilo ruller i overflaten og kommer som ubåter mot oss på bare en meter dypt vann. Vi kaster og kaster, bytter fluer i hytt og pine og stresser med å få disse fiskene til å ta flua. Men nei. Jeg klarer å kroke 2 stk Baracuda på ca 1,5 – 2 kilo.
Etter 2,5 timer uten suksess, bestemmer vi oss for å prøve en annen spot.
Guiden setter full speed, men bråstopper plutselig og roper ”Permit!” Og ganske riktig. En stor stim med små Permit kommer rett mot oss. Tor bytter flue på Bonefish stanga og lemper ut en krabbeimitasjon. En av fiskene skyter ut av stimen og tar flua.
”Jaaaa!”, skriker vi i kor.
Det tar ikke lange stunden før den er i båten og jubelen er til å ta og føle på. Helt utrolig.
Stimen er fortsatt rundt oss og jeg prøver febrilsk å lure en av dem. Det ble med den ene Permiten, og det er vi veldig fornøyd med.
Gjennomvåte av svette i nærmere 40 varmegrader, setter vi kursen mot dit vi egentlig skulle. Men ingen Tarpon å oppdrive.
Det begynner å bli sent på dagen og vi returnerer til dit vi startet i dag. Situasjonen er identisk som i dag tidlig. Det er Tarpon oppe og ruller over alt. Den ene store fisken etter den andre kommer sigende i mot oss, men piler avgårde så fort flua lander i vannet. Jeg overdriver ikke hvis jeg sier at vi har kastet på langt over 100 Tarpon bare i dag. Dette er noe av det mest absurde og surrealistiske jeg har opplevd i min fiskekarriere. Og det har ikke akkurat lagt en demper på Tarponfeberen min...
Fiskedag 6 – 07.06
Siste fiskedag er kommet og det er overskyet og mye vind, men til gjengjeld veldig varmt. Vi ville ut på flatsen igjen der det var så enormt mye Tarpon i går.
Det viser seg en og annen fisk i overflaten, men det er mye vind og vanskelig å se fisk. 2,5 timer og ett tilslag senere velger vi å forflytte oss. Vi støter på noen fisker, men de er like vanskelige og sky som i går.
Ingen action, så vi ønsker å avslutte med Bonefish.
Tor lander 3 stk og jeg lander 4 stk. En finfin avslutning for denne gang.
«Om jeg skal tilbake til Belize?»
«Kan fugler fly....?» svarer jeg da.
Til deg som ikke har prøvd dette fisket før og lurer på om jeg vil anbefale en slik tur, vil jeg si følgende:
Kom deg avgårde og opplev dette – men jeg fraskriver meg herved ansvaret for dine varige mèn...
Helt til slutt vil jeg takke Flemming Wilberg og XXL Adventures for et kjempebra opplegg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar