Kill-Kenny og Pikkfluen

Før helgen kom Trond tilbake fra tropiske trakter og var rimelig sugen på en Bjerkreimstur. Fredag ettermiddag reiste vi opp og tok en kveldsøkt. Det var relativt bra vannstand og det skal være fisk, etter oppgangen å bedømme, bak hver en stein i elva nå.
Vi begynte på "bankers"- plassene og det tok ikke lange tiden før Trond fikk stram line.

En meget flott laks pålydende 4,5 kg tatt på en flue Trond virkelig har hatt suksess med i år, Kill-Kenny!

Fluen heter opprinnelig King-Kenny, men siden ingen av Sølvguttene er Liverpool-fans har den blitt ørlite grann redigert og omdøpt til Kill-Kenny.

Dette ble fangsten på fredagskvelden og vi var fornøyd med det.

På søndag var vi på nytt klar for et morgen-raid i Bjerkreim. Vannstanden synker men er fremdeles fullt fiskbar. Solen er allerede steikende når vi starter fisket og illeluktende kroppsvæske begynner tidlig å sige ut både her og der. Ingen av oss liker å fiske i brennende solsteik, med mindre vi er i tropene, og kl 11 er det ikke til å holde ut lenger. Ingen antydning til bitevillig fisk og heller ikke fisk som viser seg, helt dødt!

Vi bestemmer oss for å avslutte i en rolig, stilleflytende glassklar høl.

Jeg har helt mistet motet men tar med femmerstangen og rifflingtuben. Første kastet blir unnagjort og fluen begynner å ploge slik den skal. Etter et uoppmerksomt øyeblikk ser jeg noen stor bølger velte rundt fluen men tenker at det sannsynligvis var en litt større ørret som var etter. Jeg legger ut fluen på samme plass en gang til, plutselig stiger en laks opp og tar fluen.

"Hva i all verden!"

Det kom som lyn fra klar himmel og vi trodde ikke våres egne øyne. Latteren sitter løst og vi er helt i ekstase.

Men det aller villeste her er at selve fluen jeg brukte har jeg bundet av mine egne kjønnshår. Ja, du leste riktig.

Navnet på fluen?

Pikkfluen!

Her er en videosnutt fra kjøringen av fisken:

En smålaks på 1,5 kg og blank. Enten må den ha vært utilregnelig i gjerningsøyeblikket eller simpelthen homofil.

Dagen er reddet og min aller første smålaks på Pikkfluen er historie.

På nøyaktig samme plassen på det neste kastet skjer det utrolige igjen, nok en smålaks tar flue og skyter i været og vi er helt målløse. Den ble ikke kroket men på det neste kastet skjer det pokker meg igjen.

Dette skal i teorien omtrent ikke være mulig. En liten smålaks til blir landet og all sunn fornuft er nå "long gone".

Pikkfluen får dere ikke se bilde av siden vi ikke fikk tillatelse til å publisere den.

Men moralen her er:

"Hvorfor kjøpe dyrt fluebindemateriale når du kan dyrke det selv!"