Når troen er som minst, tar laksen!

Som lovet, ble dette en beinhard fiskehelg, igjen. Fra fredags ettermiddag til søndags kveld, bare avbrutt av to små økter med søvn.

Jeg gikk alene og trasket i elven fredagskvelden og fisket de fleste hølene det ikke var 5 Dansker i. Det ble ikke stram line før morgenen etter, men det varte så altfor kort og fisken slapp unna de sylkvasse krokene til en dobbel Bathakorva i krok 8. Trond kom ned den morgenen og vi fisket til dagskortets utløp, kl. 14.30. Helt dødt!

Vi bestemt oss for å ta en avslutningsøkt "der vi egentlig hører hjemme", og ble ett sjakktrekk med laks til følge.

Trond kroket en blank svidde på 1, 4 kg på liten trippel Seleflue. Dermed sa vi oss fornøyde og tok på vei hjem lørdagskvelden for å få i oss litt mat og søvn til søndags-raidet.

Kl. 09.00 entret vi samme sted som dagen-før-suksessen. Vi tenkte samme flue som i går og gikk over strekket hver sin gang, ingenting. Hmm, tenkte jeg og gjorde som Trond gjorde i går, nemlig satte på den fluen han hadde minst troen på. Bare i mitt tilfelle, en bitte liten dobbelkrok i str. 16. Så liten at jeg nesten ikke kunne tre fortommen igjennom hodet.

På det 4. kastet strammet det til med et heidundrende plask og utras. Det var faen meg ikke til å tro. Femmerstang, flyt og krok 16........................ hæ?

Jeg skrek og Trond skrek og mente at dette er jo ikke mulig, samtidig som vi visste hvor utrulig små krokene på denne fluen var. Men etter et kvarters tid fikk vi virkelig se hvor inn i granskogen godt fluen hadde borret seg ned i kjøttet på fisken.

Sølvblank svidde på 2,3 kg ble resultatet. Du verden for en opplevelse.